Det er ikke så mye å skrive om i ukedagene ettersom de er meget like. Men som jeg har nevnt før er det jo homecoming week denne uken og i dag var det 80's day. Mitt bidrag var lilla leggvarmere, grønne øreringer og lilla øyenskygge. Jeg håper leggvarmere blir inn igjen, for de er så deilig å være varm på leggne! Noen hadde tatt helt av, det var skikkelig gøy! I morgen er det homecomimg game, og alle jeg snakker med er sånn: IT IS SO FUN!! OMG, U SHOULD BE SOO EXITED!! Så jeg er exited!
Nå har jeg vært i her i over en måned, og det er så rart at jeg faktisk ER på utveksling. Nesten hver morgen våkner jeg og er sånn: Oi! jeg er i USA! Det har liksom alltid vært noe som skal skje langt frem i tid, men nå er jeg jo midt oppi det! Det er gøy. Jeg har funnet ut at dette sannsynligvis er det første av 3 skikkelig spennende år. I år er jeg jo i USA, neste år går jeg siste år på videregående, med russetid og sånn, og så venter et år med jordomreise!
For de som ikke har fått det med seg har jeg to vertsforeldre, en vertslillesøster, en vertslillebror, en vertsbror fra Tyskland som også er utvekslingsstudent og en gal hund. Vi er en veldig spesiell familie med utrolig forskjellige personligheter, og jeg tror at hvis vi ble filmet kunne det blitt en underholdene tvprogram! Men jeg elsker de, alle sammen. Det er litt rart å være en del av en annen familie. For jeg føler meg absolutt som en av famlien. Jeg og Julian deler jo bad, og innimellom passer det dårlig at han dusjer om morgenen. Så ganske ofte må jeg sminke meg mens han pusser tenner, og det er jo litt rart i og med at vi ikke er "ekte" familie. Jeg tar mat i kjøleskapet som det passer meg, blir ofte spurt om det er noe jeg vil ha på butikken og jeg går stadig vekk rundt i pysj uten sminke. Det har gått overraskende fort (og jeg håper ikke min ekte familie blir såret av dette), men det føles nesten som om dette faktisk var min ekte familie, bortsett fra at jeg kanskje er mindre "kranglete" dersom det er noe jeg misliker.
Men et problem som oppstår ofte når jeg og Julian er alene hjemme er når hustelefonen ringer. Da ser vi på hverandre og er sånn: eehh... should we get that? ehh... I don't really know.. Så den ender med at vi later som vi ikke hører det.. For ingen som ringer på hustelefonen ringer jo for å snakke med oss, men vi burde jo kanskje ta den i og med at vi er hjemme..?
Jeg er veldig misunnelig på dere i Norge som blir undervist på norsk. Veldig ofte tenker jeg sånn: Herregud, hvis dette var på norsk, hadde det jo vært superenkelt. Det aller, aller meste er multiple choice, og alle freaker ut dersom det er et eneste kortsvarsoppgave på en prøve.
Jeg vet ikke om jeg har blitt bedre i engelsk, siden jeg husker ikke hvor god jeg var da jeg dro, men jeg har nok i hvertfall ikke blitt dårligere!
Det var alt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar